Söl'ring


Maat
Norm SI-Süsteem
Noom Kubikmeeter
Teeken
Füsikaalisk Maat fuar Woluumen
Formelteeken
Dimensjoon Rüm
Dimensjoons-Sümbool
Ön SI-Maaten
Hinget töhop me Meeter
Luki uk jir: Kwadraatmeeter

En Kubikmeeter es dat Maat fan di Rüm (Dat Woluumen) iin ön en Körper.

En Lif, wat 1m lüng, 1m breer en 1m hoog es, heer en Rüm fan 1 Kubikmeter ("1m3" of uk "cbm").
Lik sa gur kur di uk 50cm lüng,2m breer en 1m hoog wiis.

En Kubikmeeter es da di Rüm, wat em heer, wan bi't Multiplitsiarin wat Leengdi, Breerhai en Hoogdi 1.000.000 cm3 ütkum.

Em ken diar jit sii: En Areaal fan 1m2 fo 1m3 Rüm, wan diar uk jit 1m hoog Wuchen ön fast kum.

Gibrük fuar üđer Rümen Bewerke

Kubik-Tsentimeeter Bewerke

Wan di Körper bluat 1cm x 1cm x 1cm gurt es, da heer hi en Rüm fan 1 Kubik-Tsentimeeter (cm3)

1.000.000 cm3 = 1 m3)


Liter Bewerke

Fuaral fuar Wiitighairen, man uk bi Hüüf-Kolbenmotooren uur di Liter fuar di Rüm nomen.

1 Liter = 1.000cm3

Bispöl Snapsglees Bewerke

Bi san Glees skel di Drinker 2 Tsentiliter (2cl) Snaps fuar sin Jil fo.
Üs bi di Meeters es ük bi di Liters "Tsenti-"[1] dat Uurt fuar di 100st Diil fan jen.
Wan Jen Liter 1.000cm3 heer, da es di Hönertst Diil 10cm3.
Wan di Drinker 2cl Snaps fo, da sen dit sa fuul üs 20cm3.

Bispöl Weeterglees Bewerke

Wan em en Glees Weeter bistelt, da uur em aaft fraaget: "02 oder 04?"[2] Meent sen 0,2 Liters of 0,4 Liters.
Lik sa gur kür em fraagi: "200 of 400?". Dit wiar da dit salev me Kubik-Tsentimeters of Mililiters, man dit maaket nemen.

Jen cm3 es uk di Düsendst Diil fan en Liter[3]. Sa üs uk bi di Meeters staant "Mili" fuar di 1000st Diil. Di jit da "Mililiter (ml)"

Dat jit: 0,2 Liter (l) = 20 Tsentiliter (cl) = 200 Mililiter (ml) = 200 Kubik-Tsentimeter (cm3)

Bispöl Kolbenmotoor Bewerke

En Motoor, wat me 1.589 cm3 Hüüvrüm öndönen es, heer likfuul 1,589 Liters Hüüvrüm, wat da üs "1,6 Liter" forkoopet en fan't Finantsamt bireeknet uur (Iin ön't Bispöl uur di Stjüür eeđer 16 Bigenti 100 cm3 bireeknet).

En Bireekning fan en Kolbenmotoor jeft et öner Krais-Tsülinder tö biluki.

Luki uk jir Bewerke

Futnooten Bewerke

  1. Üp Franzk jit "Hönert" "Cent", sa kumt et mesken fan latiinsk, aurdat Franzk en romānsk Spraak es (Sa üs uk Italieensk en Spansk).
  2. Fuar't Miist ken di jaa niin Friisk Spraak
  3. Üp Franzk jit "Düüsend" "Mille", sa kumt et mesken fan latiinsk, aurdat Franzk en romānsk Spraak es (Sa üs uk Italieensk en Spansk).