Swoowel
![]() |
Di swoowel as en keemisch elemänt ma sümbool S än atoomnumer 16. Dåt as en gööl aimetal.
Äinschape | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ålgemiin | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Noome, Sümbool, Ordenstål | Swieuwel, S, 16 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Seerie | Nitmetalle | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe, Perioode, Blook | 16, 3, p | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ütsiien | zitronenjeel | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mase-önjdiilj önj e wrålhüle | 0,05 % | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomaar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 32,065 u | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (beräägned) | 100 (88) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalenten Radius | 102 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Van-der-Waals-Radius | 180 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektroonekonfigurasjoon | [Ne] 3s2 3p4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrone pro Energieniveau | 2, 8, 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1. Ionisierungsenergie | 999,6 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2. Ionisierungsenergie | 2252 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
3. Ionisierungsenergie | 3357 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
4. Ionisierungsenergie | 4556 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
5. Ionisierungsenergie | 7004,3 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
6. Ionisierungsenergie | 8495,8 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Füüsikaalisch | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Agregaattustånd | fääst | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kristallstruktur | orthorhombisk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tächte | 1,96 g/cm3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mohshärte | 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Magnetismus | diamagnetisk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smultpunkt | 388,36 K (115,21 °C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sjoodepunkt | 717,87 K (444,72 °C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molar Volumen | 15,53 · 10-6 m3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ferdåmpingswårmk | 9,6 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smultwårmk | 1,7175 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Dåmpdrük | 2,65 · 10-20 Pa bei 388 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spetsiifisch wårmkkapatsiteet | 710 J/(kg • K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisch liidjefjardihäid | 5,0 · 10-22 S/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Wårmkliidjefjardihäid | 0,269 W/(m • K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kemisch | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjoonstustånde | ±2, 4, 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oxide (Basizität) | SO2, SO3 (stäärk suur) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Normåålpotentsjåål | -0,48 V (S + 2e− → S2−) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativiteet | 2,58 (Pauling-Skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Isotoope | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mör Isotoope sii Liste foon Isotoope. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
NMR-Äinschape | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sääkerhäidshaanewisinge | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gefåårstufkåntiikning | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
R- än S-Seetinge | R: 11[1] | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
S: 33[1] | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Süwid möölik än gebrüklik, wårde SI-iinjhäide ferwånd. Wan ai ouers fermårked, jüle da önjjääwene dooten bai ståndardbetängelse. |
![]() |
• Bägstää • Bausteed • xxx • Diese Seite wird bearbeitet • This page is under construction • |
Wees sü gödj än mååg dåt frasch
ÄntdäkkengeBewerke
Al in dät 9. Jierhunnert f.Chr. waas bekoand, dät ne Moangelse fon Swieuwel, Kool un Taar licht in Bround koom un deeruume wuude dät oafte anwoand in n Kriech. In dät 12. Jierhunnert wuud in China dät Schjootpulwer uutfuunen, dät ne Moangelse waas fon Kaliumnitroat, Holtkoole un Swieuwel. In ju Mythologie wuude Swieuwel oafte ferbuunen mäd ju Hälle. Fröiere Alchemiste ferwoanden foar Swieuwel n Symbol dät bestuude uut n Tjokaant mäd deerap n Kjuus. Ärfoarengsmäitich waas bekoand wuuden, dät Swieuwel mäkkelk reagierde mäd Kwäksäälwer. Uum 1774 waas et die Wietenskupper Antoine Lavoisier, die der äntdäkte, dät Swieuwel n chemisk Element waas un neen Ferbiendenge.
Die Noome Swieuwel is wäil oulat fon dät indoeuropäiske *suel- „apdienje läite“, "sjoode".
AnweendengenBewerke
In ju chemiske Industrie wäd Swieuwel oafte anwoand as Räistof foar moonigerlai Ferbiendengen. Wichtige Ouniemere fon Swieuwel sunt ju Produktion fon Swieuwelsuure un ju Rubberindustrie, wier dät anwoand wäd foar ju Vulkanisierenge. Uur Anweendengen fon Swieuwel sunt:
- Räistof foar Kunstmjuks
- Reduktor in Fjuurwierk
- Fröier wuude dät uk in Rietstikken bruukt: Swieuwelstikken.
- In ju Tuunkeräi foar Bekämpenge fon ächten Meeldau ap Siertuchtprodukte un in ju biologiske Fruchtetucht.
- Foar dät Aphämmeljen fon gräimd Kwäksäalwer, deeruum dät Swieuwel deermäd fluks reagiert un toufoar kumt, dät et ferdampet.
- Bie ju Produktion fon Munition wuude fröier fuul Swieuwel benutsed.
- Dät Uutröökerjen fon Häspennääste.
Apfaalende OainskuppeBewerke
thumb|left|N Stuk Swieuwel smilt tou ne bruunroode Flussichkaid, wan dät ounstikt wäd. Ju blaue Swieuwelflamme kon ap bääste in de Tjuusterge bekieked wäide. Swieuwel is n Nitmetal mäd ne häljeele Faawe. As Element foar sik is dät röäkloos. Bie Ferbaanjen stroalet dät n blau Lucht uut un bildet deerbie dät bietende Swieuweldioxyd. In Woater is dät nit aplöösboar, man in Koolendisulfid lööset dät goud ap. Ju Swieuwelchemie is ne wichtige Twiege fon ju Chemie, ju Mineralogie, do Uumwaareldwietenskuppe un ju Technologie.
Dät Element foar sik bildet n jeelen kristallinen Fäästköärper mäd ne rhombiske Kristalstruktuur, ju der bestoant uut ne Apstoapelenge fon ringfoarmige S8 Molekulen. As Puder lät die Stof (buute ju Faawe) bolde ap Weetmeel (uk wäil Swieuwelblöite naamd). Dät is n Isolator. Bie 112,8 °C gungt Swieuwel uur in ne monokline Phase, ju ätters bie 119,0 °C smilt. Ju Flussichkaid bestoant eerste uut S8 Molekulen un is dan n bitje sieroopoardich. Bie haagere Temperatuure nimt ju Viskosität gewaltich tou, deeruum dät Ringeepenge un Polymerisation geböärt. Bie Schrämpen in koold Woater fon ju polymere Smilt bildet sik plastisken zwavel, ne amorphe foarm, ju der oawers bielitjen uutkristallisiert. Swieuwel sjut bie 444,674 °C.